Edvin Ingolf Amundsen

First of all, my family and I would like to thank you & Tita Helen for all the help that you made to us. We we're very thankful that we've met people like you. People that are kind, helpful, loving, caring and many more. We will your smiles, your jokes our bonding when you go to Philippines, You will always remember you in our hearts.

Kjære Edvin, så kom dagen du måtte gi tapt. Etter å ha kjempet mot sykdommen i 4.5 år fikk du søndag kl 12.30 slippe. Jeg er glad jeg fikk være med deg de siste timene før du dro til en bedre plass. Selv om du var veldig syk og hadde mye vondt klaget du aldri. Aldri bad du om hjelp . Du ville klare det selv. Men den siste tiden hendte det at du bad om hjelp , og du var alltid så takknemlig når vi hjalp deg . Du var alltid så glad når vi kom på besøk. Du ringte ofte til meg, og startet alltid samtalen med " ville bare høre hvordan det er med dere " Det viser hvilken type du var. Du tenkte mest på andre, at de skulle ha det bra. Selv den siste tiden du levde og du selv var blitt svak og visste hvilken vei det gikk, var du bekymret for de rundt deg. Det var viktig for deg at vi alle skulle ha det bra. Jeg kommer til å savne deg masse, broren min. Tankene mine går til Rose, barna dine Cedric, Lenard og lille Edrianna. Barnebarna dine . Du var så stolt over de alle sammen. Hvil i fred , Edvin . Du har bare gått i forveien. Vi skal møtes igjen